mandag 22. desember 2008

Et kunnskapsbasert Norge

26. januar kommer regjeringen med en ny tiltakspakke for å hjelpe norsk næringsliv. I Abelia mener vi at tiltakspakken må spille på lag med de ytre omstillingskravene vi møter i en global kunnskaps-økonomi og ikke prøve å motvirke dem. Staten må bidra til å bygge den kunnskapsbasen som kreves for å skape framtidens næringsliv. Krisepakken må også være en kunnskapspakke og ikke bare økt bruk av penger for å holde hjulene i gang. Abelia sendte derfor, i slutten av forrige uke, brev til regjeringen og partilederne i opposisjonen hvor vi foreslår en krisepakke som kan bidra til å øke handlefriheten, omstillingsevnen og kompetansen i Norge. "Norge skal ha et annet næringsliv når vi kommer ut av krisen enn da vi gikk inn i den. Skal vi styrke vår internasjonale konkurransekraft må næringslivet som kommer ut av krisen være mer kunnskapsbasert, mer internasjonalt, mer effektivt og mer miljøvennlig enn næringslivet som gikk inn i krisen", sier min sjef Paul Chaffey.

I Abelia mener vi at kunnskapspakken fra regjeringen bør omfatte tiltak i fire hovedkategorier: Tiltakene må ha som mål å øke Norges internasjonale konkurransekraft. Staten må satse på forsknings- og innovasjonsaktiviteter som bidrar til å skape og styrke det næringslivet som skal komme ut av krisen. Vi må bruke krisen som en anledning til å øke kompetansen hos enkelt-individer. Krisetiltak i offentlig sektor må ha som mål å øke effektiviteten og bedre ressursutnyttelsen. Norges kostnadsnivå og økonomiske åpenhet gjør at det er nødvendig med en slik strukturendring. En lang sammenhengende periode med høy økonomisk vekst er i ferd med å bli avløst av nedgangstider med stor økonomisk usikkerhet og betydelig behov for omstilling i næringslivet. I en slik periode med store nedskjæringer og omstillinger er det nødvendig å tenke nytt om innovasjon, næringsutvikling og næringspolitikk.

I internasjonale rangeringer av ulike lands konkurranseevne og innovasjonsevne scorer Norge lavere enn mange andre europeiske land. Til tross for at vi har det høyeste brutto nasjonalprodukt per innbygger og får gode vurderinger av FN når det gjelder livskvalitet, er Norges attraktivitet som næringslivsland betydelig lavere enn både Sverige, Danmark og Finland, og når det gjelder forskning og innovasjonsnivå scorer Norge under OECD gjennomsnittet.

Innsikten i innovasjon og verdiskaping i norsk, internasjonalt næringsliv er fortsatt fragmentert og mangelfull. Vi må forstå hvordan den nye globaliseringen påvirker næringslivets lokalisering, og vi må kjenne de kunnskapsmessige motkreftene som sørger for at Norge fortsatt er et attraktivt høykostland for lokalisering av internasjonale bedrifter. Kampen om talentene og teknologien vil bare skjerpes i tiden framover. Målet for norsk næringsliv må være å komme gjennom dagens krise som et robust, kunnskapsbasert næringsliv som igjen er i stand til å ta store markedsandeler i krevende internasjonale markeder.

Regjeringen har nettopp lagt fram Innovasjonsmeldingen, St.meld. nr 7 (2008-2009), "Et nyskapende og bærekraftig Norge". Til våren planlegges i tillegg en ny Forskningsmelding. I begge meldinger blir betydningen av kunnskapsbasert næringsliv understreket. Nye økonomiske og kunnskapsbaserte virkemidler blir foreslått. I Abelia mener vi at det er viktig å holde fast ved virkemidler som fremmer omstilling, innovasjon og verdiskaping i en periode hvor en lett blir opptatt av kortsiktige tiltak for å redde eksisterende arbeidsplasser. Det vil samtidig komme nye sterke omstilingskrav fra globale klimautfordringer. Dette betyr blant annet omstilling fra karbon-basert energi til fornybar energi, noe som særlig rammer en olje- og gassproduserende nasjon som Norge. Innovasjon, miljø og kunnskap er de tre viktigste overskriftene for å forstå fremtidens næringsliv, og høykostlandet Norge må gå foran i denne utviklingen.

Abelia har i samarbeid med professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI tatt initiativ til et større forskningsprosjekt om grunnlaget for innovasjon og verdiskaping i Norge. I prosjektet, som har fått tittelen Et kunnskapsbasert Norge, søker vi å belyse følgende problemstillinger: Hvordan vil framtidens konkurranseutsatte norske næringsliv se ut? Hvilke næringer og regioner vil fortsette å hevde sin konkurransekraft på internasjonale markeder? Hvilke næringer og regioner vil stå overfor de største omstillingsbehovene? Hvilke nye næringer vil bli skapt og videreutviklet? Hvordan skal næringslivet i Norge sikre nødvendig tilgang av høykompetent arbeidskraft og forskningsbasert kunnskap?

Et kunnskapsbasert Norge er en videreføring av to tidligere nasjonale forskningsprosjekter av norsk næringslivs konkurranse-evne og verdiskaping, dokumentert gjennom bøkene: Reve,T., Grønhaug, K. & Lensberg, T. (1992), Et konkurransedyktig Norge, Oslo: Tano og Reve T. & Jakobsen, E.W. (2001), Et verdi-skapende Norge, Oslo: Universitetsforlaget. Det første prosjektet ble gjennomført ved Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole i Bergen, mens det andre prosjektet ble gjennomført ved Handelshøyskolen BI.

De to forskningsprosjektene tok utgangspunkt i en næringsklynge-modell med vekt på å studere bedrifter i samspill med sine leverandører, kunder og kunnskapsaktører. Det teoretiske grunnlaget for studier av agglomerasjoner og regionale nærings-klynger er blant annet lagt av årets Nobelprisvinner i økonomi, professor Paul Krugman ved Princeton University, mens professor Michael Porter ved Harvard Business School har initiert et stort antall empiriske studier av næringsklynger over hele verden. Andre forskere, som professor Richard Florida, har særlig trukket fram byenes og den kreative arbeidskraftens betydning for nærings-utvikling. Samtlige forskningsarbeider innen næringsutvikling understreker betydningen av kunnskap, forskning og innovasjon. Spesielt framheves betydningen av spredning av kunnskap gjennom tette koplinger mellom nærings- og kunnskapsaktører, såkalte kunnskapseksternaliteter. Dermed er forskningen også konsistent med endogen vekstteori, hvor professor Paul Romer har vært en av de viktigste bidragsyterne.

I den situasjonen norsk økonomi er i i dag må vi fornye våre forståelsesmodeller av næringsliv og dermed også premissene for næringspolitikken. Et kunnskapsbasert Norge vil benytte en ny begrepsmessig modell utviklet fra studier av globale kunnskapsintensive næringer som informasjonsteknologi og bioteknologi og studier av kunnskapsintensive regioner som Silicon Valley og Boston. Her er det forskning og innovasjon som er selve drivkraften. Kommersialiseringen av nye ideer, produkter og tjenester avhenger imidlertid av at det er tilstrekkelig tilgang til kompetent kapital slik at nye bedrifter klarer å vokse opp. Sammenkoplingen av et innovativt forsknings- og utviklingsmiljø med et kompetent kapital- og kommersialiseringsmiljø skaper en kunnskapsallmenning som tiltrekker seg store multinasjonale bedrifter og alle former for spesialiserte tjenestebedrifter. Modellen har fått navnet "global knowledge hub" og er illustrert i figuren nedenfor.



Det tas sikte på å utarbeide tre typer prosjektrapporter:

1. En nasjonal næringsøkonomisk analyse med oversikt over de viktigste næringsklyngene og ’global knowledge hubs’, og hvilke strategiske utfordringer disse står overfor.

2. Analyser av regionale næringsmiljøer ved hjelp av ’cluster mapping’ metoder.

3. Analyse av nye næringer og næringsklynger innen kunnskapsbaserte områder.

Prosjektet vil munne ut i et sett av anbefalinger til myndigheter, næringsorganisasjoner og bedrifter som bidrag i formulering av den nye kunnskapsbaserte næringspolitikken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar