Look to Stavanger!

Jeg var på styremøte i IRIS på onsdag. IRIS, eller International Research Institute of Stavanger, er et forskningsinstitutt med fokus på anvendt forskning som eies av Universitetet i Stavanger og Stiftelsen Rogalandsforskning.

Til tross for at jeg er fra Sogn, har studert og jobbet i Bergen, og nå har bodd 11 år i Oslo, må jeg innrømme at dersom jeg skulle flytte til en annen del av landet ville det sannsynligvis ha blitt til Stavanger. Nå har det seg slik at jeg flyttet fra Bergen for å komme unna regn, regn og atter regn. Det regner i Stavanger også, men ikke på samme måten som i Bergen. I hvertfall oppleves det ikke slik når jeg er der....... Nå oppdaget jeg plutselig at jeg var i ferd med å skrive et langt blogginnlegg om hvilken effekt været har på psyke, trivsel og livskvalitet. Det skal jeg ikke gjøre.

Jeg vil heller si noe om Stavanger og Rogalandsregionen som er et eksempel på noe jeg har blogget om tidligere; forskningsprosjektet "Et kunnskapsbasert Norge" som vi hadde som tema på frokostmøte i Abelia i dag. Hovedformålet med prosjektet er å sette fokus på hva som skal til for å gjøre Norge til et av de mest attraktive landene i verden å etablere, utvikle og drive framtidens globale kunnskaps-baserte næringliv i. Stavanger og Rogalandsregionen er kanskje det beste eksemplet vi har i Norge på en region der samspillet mellom politikk, næringsliv og kunnskapsinstitusjonene, som f.eks Universitetet i Stavanger og IRIS, fungerer godt.

For å styrke dette samspillet har man etablert Universitetsfondet for Rogaland som et av flere virkemiddel for å få dette til. Universitets-fondet for Rogaland har blant annet som formål å sikre et best mulig tilbud av undervisning og forskning på universitetsnivå innen fagområder som dekker regionens behov, og som yter vesentlige bidrag til landets samlede kunnskapsbehov. Selskapet skal arbeide for at nødvendige bygg for slike formål blir reist. Selskapet skal medvirke til et nært samarbeid og samspill med offentlig og privat virksomhet og lokalt næringsliv samt sikre kvalitet på et internasjonalt nivå og et bredt internasjonalt samarbeid. Jeg deltok på strategimøte i Universitetsfondet i fjor høst. Her var alle relevante aktører invitert, og de møtte opp og deltok. Det var veldig bra!

Universitetet i Stavanger og IRIS har etablert Senter for Innovasjonsforskning. Senteret er gjort mulig ved en grunn-finansiering gitt av familien Gjedebo på NOK 50 mill. Senteret skal utvikles til et internasjonalt synlig og anerkjent forskningsmiljø og oppnå status som Senter for Fremragende Forskning. Gjennom formidling og tette relasjoner til næringsliv og offentlig sektor skal forsknings-resultatene skape debatt i det offentlige rom og ha implikasjoner for praksis og politikk. Senterets overordnede forskningstema er ”Transforming City Regions”, og Stavangerregionen og dens store omstillingsutfordringer i en global økonomi skal ha et spesielt fokus. Utgangspunktet er enkelt: Globaliseringen gir store regionale utfordringer og muligheter som regionene og virksomhetene selv må ta tak i. Den regionale evnen til verdiskaping og velferdsutvikling er kritisk avhengig av regionens og virksomhetenes innovasjonsevne. Nyere forskning på økonomisk vekst viser at kunnskap knyttet til innovasjon og teknologiutvikling er viktigere enn de tradisjonelle innsatsfaktorene arbeidskraft og kapital.

Jeg synes det som skjer i Stavanger og Rogalandsregionen er veldig spennende, og et eksempel som andre kanskje kan lære av. Initiativene og aktivitetene jeg har gitt et lite innblikk i ovenfor viser en region som forsøker å ta skjeen i egen hånd. Kanskje det skyldes at man har fått til en slags regional konsernledelse? Min tidligere kollega og sjef, Professor Torger Reve pekte på viktige utfordringer regionen må håndtere for å komme videre på Solamøtet for noen uker siden. Det samme har Martin Gjelsvik og Ole Berrefjord m.fl. gjort i scenarieprosjektet Scenarier 2020. Det viktige blir nå å bruke samspillet og samspillskompetansen i regionen for å skape attraktivitet ut av regionen.

På Wikipedia kan man lese følgende: Stavanger har et typisk atlanter-havsklima. Det er mye nedbør, men under gjennomsnittet for Vestlandet. Det sies at det ikke er regn, men «våt luft», også kalt «fløyelsregn». Stavanger er åpent og svært utsatt for stormene fra Nordsjøen om høsten og i januar. Vinteren er mild og snøfattig, og sommertemperaturen ligger over landsgjennom-snittet. Vintertemperaturen er sjeldent under -4°C, og om sommeren er den sjelden over 24°C [3]. Meteorologisk institutts statistikk er fra en værstasjon på Stavanger lufthavn, Sola, og kan avvike noe fra kommunens faktiske værforhold.

Kanskje klimakrisen bidrar til at sørvestlandet blir del av en tropisk klimasone. Da blir det plutselig mer attraktivt å vurdere flytting........

Regjeringen møter finanskrisen ved å styrke forskning og innovasjon

Kl 11.00 i dag la statsminister Jens Stoltenberg, SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen og Senterpartileder og samferdselsminister Liv Signe Navarsete fram St.prp. nr. 37 (2008 - 2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, regjeringens tiltakspakke for å møte arbeidsledighet

I Abelia har vi foreslått at krisepakken må være en kunnskapspakke. Regjeringen leverer en pakke som i stor grad svarer på Abelias forslag. Regjeringens tiltakspakke vil bidra til omstilling og innovasjon i næringslivet gjennom forskning og utvikling. Dette vil skape nye arbeidsplasser på lengre sikt.

Arbeid for alle er jobb nummer én. Derfor legger regjeringen i dag fram tiltak for å trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Vi foreslår endringer i statsbudsjettet for 2009 som vil dempe virkningene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget, sier statsminister Jens Stoltenberg i regjeringens pressemelding.

Tiltakspakken som ble presentert i dag har et omfang på 20 milliarder. Forskning og innovasjon er tilgodesett med 4,7 milliarder, et beløp som representerer 17,4% av pakken. Regjeringen har blant annet bevilget 150 millioner til etablererstipend, 165 mill. til næringsrettet forskning, 75 mill. til brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og 65 mill. til FoU kontrakter. Skattefunn utvides og beløps-grensen for fradragsgrunnlaget for egenutført FoU heves fra 4 til 5,5 mill. og for innkjøpt FoU fra 8 til 11 mill. Dette er til tiltak som vil bidra til å skape og styrke det næringslivet som skal komme ut av krisen. Krisen må også sees som en anledning til å øke kompetansen hos enkeltindivider. Regjeringen har bevilget 23 mill. til opprettelse av om lag 60 nye stipendiatstillinger og 25 millioner til nærings-PhD. Dette er et skritt i riktig retning. Krisetiltak i offentlig sektor må ha som mål å øke effektiviteten og bedre ressursutnyttelsen, ikke øke størrelsen på stat og kommune. Regjeringens forslag om 60 millioner til digital fornying i kommunene med sikte på effektivisering av de kommunale tjenestene er således et godt tiltak.

Nå er debatten i full gang om hva som mangler i pakken, hva som burde ha vært med, hvordan pakken vil virke og hvem den ikke vil virke for. Opposisjonen, NHO og en rekke næringslivsledere mener at krisepakken burde ha inneholdt en skattepakke og en tydeligere innretning for å dempe problemene bedrifter som eksporterer varer til utlandet møter når markedene blir borte. Bedrifter som Ekornes og adminstrerende direktør Nils-Fredrik Drabløs er mer opptatt av fleksible permitteringsregler enn direkte finansielle tilskudd. Vibeke Madsen, administrerende direktør i HSH sier at pakken ikke er tilpasset handels og servicebedriftene i Norge. Redusert arbeids-giveravgift ville ha bidratt til å holde flere i arbeid innen disse sektorene. LO-leder Roar Flåthen og Stein Erik Hagen synes tiltakspakken er "veldig bra", men er begge opptatt av tiltak rettet mot investeringer og egenkapitalsituasjonen i bedriftene.

"Regjeringen og Norges Bank har tidligere gjennomført tiltak rettet spesielt mot finanssektoren og penge- og kredittmarkedene, og legger fram nye tiltak 9. februar for å styrke bankenes utlånsevne, slik at næringslivet og husholdningene lettere skal få nye lån", sier finansminister Kristin Halvorsen. "I tillegg vil det vurderes å øke omfanget knyttet til tiltakene som ble presentert i dag".

I Abelia mener vi regjeringen har tatt kunnskap på alvor. Krisepakken inneholder mange fremtidsrettede tiltak for å bygge kunnskaps-Norge og representerer en viktig motkonjunkturpolitikk i en kunnskapsøkonomi. Gjennom pakken gir regjeringen klar beskjed om at den satser på forskning og kompetanseheving som et verktøy for å bekjempe krisen. Dette er en god start, men behovet kan være enda større. På mange måter kan man si at dagens pakke representerer en god justering av Statsbudsjettet for 2009.

"Dette er den klart mest ekspansive krisepakken i Europa", sier professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo. "Vi må ikke skape større problemer enn de vi skal løse. Det er lettere å skalere opp tiltakene når vi ser hvordan krisen utvikler seg"

Da er det bare å brette opp ermene, jobbe og vente..... på nye pakker......., rene adventstiden!

Global Competitiveness Report, og andre internasjonale rangeringer

Hvordan står det egentlig til med Norges konkurranseevne? En rekke internasjonale undersøkelser presenterer rangeringer som forsøker å si noe om dette. Hvordan bør vi forholde oss til resultatene fra alle disse rangeringene? Sier de det samme, og blir vi noe klokere? Resultatene brukes av den til en hver tid sittende regjeringen for å fremheve hvor bra det går med landet vårt, mens opposisjonen og interesseorganisasjoner bruker rangeringene for å argumentere for sine krav.

OECD leverte sommeren 2008 en evaluering av Norges innovasjonspolitikk. Hovedkonklusjonen fra OECD er at Norge må styrke sine innovasjons kapabiliteter med særlig vekt på FoU komponenten i innovasjonssystemet. Det er altså behov for en mer offensiv forsknings og innovasjonspolitikk dersom Norge skal ha ambisjon om å bli regnet som en av de mest innovative økonomiene i Europa slik det er formulert i regjeringens Soria Moria-erklæring.

Paul Chaffey har nettopp blogget om en ny rapport fra Europa-kommisjonens Trend Chart som viser "substantial progress on innovation in Europe". Rapporten deler Europa inn i fire landgrupper når det gjelder innovasjonsevne. "Innovation leaders" er Sveits, Sverige, Finland, Danmark, UK, Tyskland. Deretter kommer "innovation followers" med Østerrike, Irland, Belgia, Frankrike og Nederland. Bak disse kommer "moderate innovators", Spania, Italia, Hellas, Portugal, Estland, Tsjekkia, Slovenia - og Norge. Helt bakerst finner vi "Catching-up countries" som er de nyeste medlemmene i EU, land som ligger bak, men er i ferd med å ta innpå de andre. Norge ligger vel ikke der vi skulle ønske i henhold til denne rapporten.

World Economic Forums Global Competitiveness Report er en tredje rapport som nettopp er kommet med nye tall for 2008-2009. World Economic Forum har rangert 134 land basert på indekser satt sammen av både makroøkonomiske og mikroøkonomiske data. I følge World Economic Forum topper USA rangeringen, med Sveits, Danmark, Sverige og Singapore på de neste plasseringene. Norge rangeres på en 15 plass. De 20 landene som rangeres øverst i verden er:

1. USA, 2. Sveits, 3. Danmark, 4. Sverige,
5. Singapore, 6. Finland, 7. Tyskland,
8. Nederland, 9. Japan, 10. Canada,
11. Hong Kong SAR, 12. Storbritannia,
13. Korea, Rep., 14. Østerike, 15. Norge,
16. Frankrike, 17. Taiwan, China,
18. Australia, 19. Belgia, 20. Island.

Helt på bunn ligger 132. Burundi,
133. Zimbabwe og 134. Chad

World Economic Forum plasserer Norge
i gruppen av land som er på et høyt
utviklingsnivå og definerer oss som en innovasjonsdrevet økonomi. Global Competitiveness Report peker på makroøkonomisk stabilitet, høyere utdanning og opplæring, sofistikerte finansmarkeder, teknologisk modenhet og institutionelle forhold som bedre enn de andre i gruppen innovasjonsdrevne økonomier. Når næringslivsledere i samme studie blir spurt om hvilke forhold de opplever som problematiske med hensyn på Norges attraktivitet som nasjon å drive næringliv i, fremheves utfordringer knyttet til arbeidsmarkedspolitikk, skattepolitikk, skattenivå, svakheter ved infrastruktur, kompetansenivået i arbeidsstyrken og effektivitetsutfordringer i offentlig byråkrati.

Bare med utgangspunkt i disse tre eksemplene på internasjonale undersøkelser av innovasjons- og konkurranseevne ser vi alternative tolkninger og alternative måter å bruke resultatene på. Kanskje vi skulle bruke mer tid og krefter på å gjøre det vi vet vi må gjøre for å bli et attraktivt land å etablere og drive kunnskapsbasert næringliv i, fremfor å slå hverandre i hodet med rangeringer som har ulike formål.

Hvorfor har vi ingen norske universiteter i verdensklasse?

Dette spørsmålet ble reist i NRK-programmet Schrødingers
Katt i kveld. Statsråd Tora Aasland møtte Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallèn, Forskningsdekan Sigbjørn Fossum, medisinsk fakultet, UiO og Bjørn Hafskjold, Dekan naturvitenskap og teknologi, NTNU til debatt. Forskningsledere sier at situasjonen er håpløs, at de risikerer å miste sine beste forskere, og at Norge går glipp av forskning i verdenstoppen.

Universitetene og høgskolene i Norge får alle sin finansiering fra staten basert på en finansieringsmodell med en basiskomponent (60%) og to mer resultatavhengige komponenter, en forskningskomponent (15%) og en utdanningskomponent (25%). 40 % av institusjonenes budsjett blir dermed tildelt på grunnlag av resultater.

Utdanningskomponenten blir beregnet med utgangspunkt i avlagte studiepoeng, uteksaminerte kandidater og inn- og utreisende studenter. Forskningskomponenten beregnes med utgangspunkt i vitenskapelig publisering, EU-midler, forskningsrådsmidler og avlagte doktorgrader. Utdanningskomponenten er en "åpen" komponent som øker med produksjon, mens forsknings-komponenten er en omfordelingskomponent som premierer de "gode" institusjonene på bekostning av de "dårlige" i et slags nullsumspill.

Forskningsrådet finansierer universitetene og høyskolene basert på hva forskere gjennom søknader, som underlegges internasjonale fagfellevurderinger, kan sannsynliggjøre at man vil få til. Forskningsrådets andel av universitetene og høyskolenes finansiering utgjør 17%.

Grunnforskningen og den frie forskningen i Norge trenger helt klart bedre vilkår. Det handler om ledelse, prioritering og allokering av resursser på flere nivå. Det er ikke nok at forsknings- og høyere utdanningsministeren prioriterer forskning og høyere utdanning. Regjeringen og Statsminister Jens Stoltenberg må gjøre det samme. Forskning og høyere utdanning må stå helt sentralt i en regjerings-erklæring dersom det skal bli praktisk politikk og resultater av det. Institusjonenes ledere må i mye sterkere grad utøve ledelse og foreta prioriteringer som allokerer resursser til de beste forskerne. Vi får imidlertid ingen universiteter i verdensklasse dersom vi ikke øker ressursinnsatsen for å legge til rette for og gjøre det attraktivt for de beste å velge en internasjonal forskerkarriere. Som en paralell har antall norske medaljer i OL økt betraktelig som et resultat av etableringen av Olympiatoppen.

Grunnforskningen og den frie forskningen styrkes best gjennom å øke de statlige bevilgningene til universitetene og høyskolene og forskningsinstituttene. Forskningsrådets rolle bør tydeliggjøres og forsterkes med hensyn på større satsinger, næringsrettet forskning og internasjonalisering. Forskningskomponenten i Kunnskaps-departementets finansieringsmodell bør utvides og åpnes slik at en større andel av institusjonenes finansiering gjøres avhengig av kvalitet på forskningen. Et alternativ kan være å overføre de frie prosjektmidlene i Forskningsrådets budsjett til Kunnskaps-departementets forskningskomponent. Prioriteringer som gir de beste forskerne de beste rammebetingelsene blir da et ledelsesansvar i institusjonene. Mer penger fra staten gjennom Kunnskaps-departementets finansieringsmodell må følges av strengere krav til bedre ledelse i universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene. Det handler også om å få mest mulig ut av de resurssene man har.

Abelia-duoen Paul Chaffey og Inge Jan Henjesand traff spikeren på hodet...

.....sa Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland fra talerstolen på Lerchendalkonferansen i Trondheim onsdag 14. januar. I sitt innlegg med tittelen Forskning for fremtiden - mot en ny forskningsmelding snakket ministeren om den nye forskningsmeldingen regjeringen planlegger å legge fram i løpet av våren.

Forslaget om å kalle den nye forskningsmeldingen "Vilje til gjennomføring", som jeg hadde sammen med Paul Chaffey i vårt debattinnlegg i Aftenposten 4. januar, ble godt mottatt av Statsråden.

"Vi kommer til å bruke mye tid og krefter på å formulere strategier for hvordan vi skal gjennomføre de forsknings-messige prioriteringene. Mer enn kanskje hva vi skal forske på, for det vet vi mye om. Og vi kommer til å bruke tid og spalteplass på å fortelle hva forskning er, og hva den skal gjøre. Med denne meldingen kommer vi til å flytte vekt-legging fra mål for innsats (uten å gå bort fra dem selvfølgelig, men vi ser som jeg sa at de ikke er gode nok) og over til hva vi skal ha ut av forskningen, hva forskningen skal gjøre og hvor vi ønsker å være", sa Statsråden i sin tale til folket i Trondheim

Når det gjelder hvilke tema eller innsatsområder forsknings-meldingen kommer til å fokusere på sa ministeren dette: "Vi skal bygge forskningsevnen og bli et ledende kunnskapssamfunn, Uansett om tidene er gode eller dårlige har det offentlige en helt avgjørende rolle for langsiktighet og for å skape kunnskapsmiljøer"

Alt i alt var det mange gode budskap i Statsråd Tora Aaslands innlegg på Lerchendalkonferansen. I Abelia tar vi selvfølgelig ikke noe av æren for det........

Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre med felles innspill til krisepakke

Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre har kommet med innspill til krisepakken som regjeringen skal presentere 26. januar. Et av forslagene er å opprette et midlertidig ”Bedriftenes konjunkturfond”, som gir bedriftene anledning til å sette av hele, eller deler av overskuddet fra 2008 slik at det ikke kommer til beskatning våren 2009, men at skatten kan skyves ett til tre år fremover. Dette vil dempe virkningene av finanskrisen på lønnsomhet og egenkapital. Innspillet har lagt vekt på tiltak som har en samfunnsnytte som strekker seg vesentlig ut over effekten i 2009/2010. Tiltakene skal: fremme klimamålsetninger, styrke konkurranseevnen til bedriftene på lengre sikt, forsere satsinger som uansett må gjennomføres over de neste 5-10 år og bidra til å styrke Norge som en ledende kunnskapsnasjon. NHO-president Paul-Chr. Rieber sier at forslagene treffer der smerten er størst.

I Abelia har vi sagt at en kunnskapspakke er svar på krisen. (Mens jeg skriver dette innlegget oppdaget jeg at Paul Chaffey nettopp nå også har kommentert innspillet fra de tre opposisjonspartiene). Vi hevder at kunnskapspakken fra regjeringen bør omfatte tiltak i fire hoved-kategorier: Tiltakene må ha som mål å øke Norges internasjonale konkurransekraft. Staten må satse på forsknings- og innovasjons-aktiviteter som bidrar til å skape og styrke det næringslivet som skal komme ut av krisen. Vi må bruke krisen som en anledning til å øke kompetansen hos enkeltindivider. Krisetiltak i offentlig sektor må ha som mål å øke effektiviteten og bedre ressursutnyttelsen. Innspillet fra Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre samsvarer langt på vei med Abelias forslag.

Da er det vel bare å vente og se om regjeringen bruker anledningen til å gjøre det vi burde gjøre uansett, og loser oss gjennom krisen slik at grunnlaget for å gjøre Norge til et av verdens mest attraktive land å utvikle og drive et globalt kunnskapsbasert næringsliv i, er bedre når vi kommer ut på andre siden.

Oslo på bloggportalen Bloggurat!

Av og til er det best å legge seg helt flat....og krype....

Mine gode kollegaer i NHO har regnet feil. Kristin Halvorsen hadde rett. Å redusere den alminnelige skattesatsen i Norge fra 28% til 26% koster staten, kommunene og fylkeskommunene nærmere 20 milliarder i provenytap, og ikke 11,9 milliarder slik NHO hadde kommet fram til. NHO hadde kun tatt med provenytapet til staten i sine beregninger, og har nå sendt nytt brev til regjeringen der feilen er oppklart. For å motvirke konsekvensene av en svikt i samlet innenlandsk etterspørsel og styrke bedriftenes økonomiske bærekraft, har NHO foreslått en skattelettelse på rundt 10-12 milliarder kroner både til personlige skattytere og bedrifter gjennom å redusere den alminnelige skattesatsen.

Det er menneskelig å gjøre feil. Av og til (eller egentlig i de fleste tilfeller) er det best å legge seg flat når man har gjort en feil, eller kanskje til og med å krype slik en av de største dikterne våre, Jakob Sande har sagt det i diktet "Eg kryp"

Eg kryp for dei store og heilage menn
- for keisar og konge og pave.
Eg dillar på rova for slag og for spenn,
med ryggen min krøkt som ein klave.
Eg bukkar og skrapar for klokkar og prest
som preikar so vent på stolen,
og krøkjer so ryggbeinet knakar og knest,
for bispen med kors på kjolen. -
Og råkar eg fram på ein høglærd mann,
med briller, og skolt utan hår på,
då kryp eg på fire som best eg kann,
og kysser den jord han går på.
Og råkar eg doktor og skrivar og fut, og
lensmenn, og sovorne gutar,
då sig eg ihop som ein vaskeklut,
og djupt meg til jordi lutar.
For eg byggjer mitt liv på eit ord eg fann:
«sæt ei Eder op mot det Onde.»
So krøkjer eg rygg for den mektige mann
so djupt som ein skattetyngd bonde. –

Jakob Sande: «Dikt i samling» - (Opprinnelig fra «Svarte næter») Gyldendal Norsk Forlag 1965

Forskningsrådets rolle bør tydeliggjøres og forsterkes

I et debattinnlegg i Aftenposten 2. januar, sier Professor Erling Moxnes ved UiB: Legg ned forskningsrådet. Moxnes mener at forskningsmidler heller bør tildeles forskere basert på hva de historisk har fått til, enn på hva de gjennom en proposal/søknad kan sannsynliggjøre at de vil få til i fremtiden. Moxnes får svar på tiltale fra Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallèn som sier at Forskningsrådet sikrer forskningskvaliet i et motinnlegg i samme avis 6. januar. Hallèn og Moxnes duellerer om samme sak i NRKs Dagsnytt atten 5. januar.

Nest siste debattinnlegg om Forskningsrådet skjebne kom onsdag denne uken der Nils Chr. Stenseth under overskriften Forskningsråd nødvendig sier at man vanskelig kan tenke seg en forskningsnasjon uten et Forskningsråd. Problemet er hvordan penger til forskning fordeles. Stenseth kommer i sitt innlegg med et godt råd der han (basert på et banebrytende debattinnlegg fra Paul Chaffey og meg) sier at "Regjeringen bør derfor lytte til rådet fra Inge Jan Henjesand og Paul Chaffey (Aftenposten 4. januar): Bruk mye mer ressurser på norsk forskning enn hva som brukes i dag: Da vil vi virkelig bli internasjonalt attraktive"

Det siste innlegget kom på NHOs årskonferanse der min tidligere kollega professor Arne Jon Isachsen ved BI i sitt foredrag Hva nå, lille land? sluttet med å si at han var enig i at Forskningsrådet burde nedlegges.

For noen år siden deltok jeg i en referansegruppe for et prosjekt om finansiering av grunnforskning i Norge ledet av daværende Statssekretær Bjørn Haugstad. Jeg argumenterte der for at forskning i dagens system enkelt bør finansieres på to måter:

Kunnskapsdepartementet finansierer universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter basert på finansieringsmodeller som premierer "det man kan dokumentere at man har fått til". Dette blir enda mer relevant nå som også forskningsinstituttene har fått sin finansieringsmodell. Grunnforskningen og "den frie forskningen" sikres best gjennom et tilstrekkelig nivå på finansiering gjennom denne kilden. Dette betyr at det blir institusjonenes ledelse som må ansvarliggjøres og foreta prioriteringer i egen institusjon for bruk av denne finansieringen.

Forskningsrådet finansierer universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene basert på "hva man gjennom søknader som underlegges internasjonale fagfellevurderinger kan sannsynliggjøre at man vil få til". Det å skrive en god søknad om finansiering av et forskningsprosjekt, stort eller lite, er i seg selv en kvalitetssikring og prosessen ligner i dag veldig på det å skrive en artikkel som man ønsker publisert i anerkjente internasjonale fagtidsskrifter.

Forskningsrådets rolle bør tydeliggjøres og forsterkes. Debatten om Forskningsrådet bør heller omhandle hvor godt det fungerer, og hvilken rolle Forskningsrådet bør ha i forhold til andre virkemidler som f.eks. Innovasjon Norge

Jeg har selv opplevd å få avslag på søknader jeg har skrevet til Forskningsrådet og må innrømme at det i de fleste tilfeller skyldes at jeg nok ikke hadde en god nok ide om hva jeg ønsket å få til. Kanskje det var derfor jeg valgte en annen karriere enn å bli forsker. Det er imidlertid mulig Norge har gått glipp av en Nobelpris.......

Vilje til gjennomføring?

Kristin Clemets forskningsmelding hadde tittelen Vilje til forskning, Kanskje Tora Aaslands melding burde få tittelen Vilje til gjennomføring?

Sammen med Paul Chaffey har jeg skrevet et debattinnlegg som er publisert i Aftenposten i dag. Innlegget har fått tittelen: Ikke prat, gjør noe! I innlegget oppfordrer vi regjeringen til handling i forskningspolitikken. Vi hevder at økte investeringer i forskning og høyere utdanning i dag vil gjøre Norge til et av de mest attraktive landene å etablere og drive kunnskapsbasert næringsliv i.

Abelia leverte før jul et innspill til tiltakspakken regjeringen har varslet vil komme 26. januar. I vårt forslag argumenterer vi for at en kunnskapspakke er svar på finanskrisen. Den nye Stortingsmeldingen om forskning må ha Norges attraktivitet som kunnskapsnasjon som overordnet perspektiv. På denne måten kan vi komme styrket ut av finanskrisen.